Det var tre brødre
Som hadde reist langt
Dit gresset grodde
Og bekkene rant
De dro fra hyrden
Lot seg ikke gjete
De skulle til seters
Og gjøre seg fete

Under broen satt trollet klart
Sjelen hans var fylt av hat
Mange der var gått sin død I møte
Alle havnet de på trollets fat

Alt han ønsker er å bli glemt
Gro fast I jorden
Og bli et skrømt
Ro og stillhet til evig tid
Dømt til å vokte en ensom sti

Hvem der, som tramper på min bro?
Den yngste bukken var ikke stor
Han som var så fin I målet
Ba trollet vente på hans bror

Den yngste bukken
Fornøyd fra broen gikk
Han sendte trollet et hånlig blikk
Så stygt et syn
Hadde han aldri sett
Men reiste videre for å spise seg mett

Trollet pustet lettet ut
Nå kunne han endelig ta seg en lur
Der var ingen som forstyrret hans ro
Nei, ingen flere som gikk på hans bro

Men I det fjerne hørte han skritt
Noen som trippet
Høyere en sist
Fra fossen hørtes et høylytt sukk
Og ut av skogen
Kom enda en bukk

Alt han ønsker er å bli glemt
Gro fast I jorden
Og bli et skrømt
Ro og stillhet til evig tid
Dømt til å vokte en ensom sti

Hvem der, som tramper på min bro?
Min bror er større kan du tro
På beina har han mere kjøtt
Ja, fossen din skal renne rødt

Denne bukken fikk gå I fred
Han krysset broen, og dro avsted
Han fulgte broren mot frodig beite
Der skulle de møtes, og gjøre seg feite

Så begynte bakken å riste
Broen skalv av frykt
Treverket krøp seg sammen
Og bukken skulte stygt
Diger og svær
Som bukker få
Han skrek mot trollet
Det gikk som så
Nå skal du dø
Ditt stygge beist
Med hover store som kampestein

Med to spjut
Føyk øynene ut
Slo ham I stykker
Slo ham til grus
Trollet alene
På marken lå
Dagen hans
Ble ikke slik han så

Trollets dager er nå forbi
Ei må han vokte den samme sti
Hans sjel er vandret
Nå er det gjort
Han falt I vannet
Og ble skylt bort